meny

Stumfilmdager i Nordens Paris

One of a kind! I Tromsø finner man det fantastiske Verdensteateret, Norges eldste kommunale kino.
Stumfilmdager i Nordens Paris

Og når stipendiat Catherine endelig kom etter, så var det dette som møtte henne på kaia!Opprinnelig bygd for å vise stumfilm, brukes fortsatt kinosalen til filmvisninger – og en gang i året avholdes festivalen Stumfilmdager der. Her møter klassiske stumfilmer nyskrevet og levende musikk, i den eneste festivalen i sitt slag i Norden. En arena for nyskapning og unike samarbeid mellom profesjonelle kunstnere fra hele verden. Og oss!

Årets første linjetur
I år gikk teaterlinjas første linjetur til de 12. Stumfilmdager i Tromsø, hvor vi arbeidet som frivillige og fikk med oss noen unike forestillinger med stum film og live musikk. Nå tror du kanskje at dette var tørt og kjedelig, altså – ærlig talt, stumfilm? Men vi er overbevist! Vi elsket det! Fra første stund var vi fanget, da vi ble introdusert til stumfilmens verden gjennom Helan og Halvan, med den fantastiske musikeren Ben Modell bak tangentene.

Og opplevelsene sto i kø – innimellom matservering og opprydding for stab og musikere – ble det tid til både shopping, sightseeing og ikke minst, alle de stumfilmene vi orket. De mektigste inntrykkene gjorde de to klassikerne, Gullfeber av Charlie Chaplin, og Veiviseren av Nils Gaup.

Gullfeber og Veiviseren
Gullfeber var faktisk Chaplins yndlingsfilm, og den versjonen vi fikk i kulturhuset med Nordnorsk opera og symfoniorkesters sinfonietta var helt ubeskrivelig vakker opplevelse. Vi er jo vant med litt mer fart, stumfilm har ett helt annet tempo, eller det er kanskje mer korrekt å si at verden hadde i ett helt annet tempo. Og på ett merkelig vis gikk verden i ett litt annet tempo når vi kom ut fra visningen, den gode, varme følelsen av denne unike opplevelsen sitter fortsatt i kroppen.

Vi avsluttet oppholdet i Tromsø med Veiviseren av Nils Gaup, men denne gangen som filmkonsert, med Barentsbandet (NO/RU) og nykomponert samiskinspirert tonefølge. En mektig opplevelse, som virkelig gjorde inntrykk. Og det er litt fascinerende å tenke på at om fire uker, så skal denne filmopplevelsen nytes på andre siden av verden, i Arkhangelsk og i Bejiing. Tvi – tvi!