Det Store Julespillet har akkurat julespilt seg ferdig for i år. Tre fulle storsaler har igjen latt seg begeistre av Nissejenta og Prinsen, og alle de andre flotte aktørene i denne nå elleve år lange juletradisjonen. Og vi fra folkehøgskolen har igjen vært hjertelig tilstede, både på scenen og som publikum. En fornøyelse, som alltid! En kombinasjon av lekne, dedikerte mennesker, glade amatører og en solid lokal forankring og lokale helter. Dette er faktorene som har vært med på å skape det som i år blir bejublet som det beste julespillet hittil, og det er det som gjør at publikum trofast stiller opp år etter år. En koselig og spennende julefortelling, som hvert år blir gitt muligheten til å bli bedre versjon av seg selv.
Julespillet sine fedre – og musikken på Spotify
Initiativtakerne til Det store Julespillet, Harald Troøyen og Per-Kai Prytz, arbeidet sammen på Medkila skole. De arbeidet sammen gjennom flere ulike musikkprosjekt, og fant de ut at de samarbeidet godt. De bestemte seg derfor for å trå til og lage en julefortelling til å sette opp i Harstad kulturhus. De første spede årene i julespillets historie lot ikke alle anmeldere seg begeistre, men publikum støttet opp om dette som så ut til å skulle bli en tradisjon. Heldigvis! Harald sier en av de beste endringene gjennom julespillets historie, er at Harstad Janitsjar har kommet inn som støttespiller. Janitsjaren gir levende musikk til forestillingene, og dette har gitt et fantastisk løft for hele produksjonen. Og det er klart at elleve års erfaring er verdifull. Det har løftet både logistikken i arrangementet, kommunikasjonen i alle ledd og gitt gode økonomiske støttespillere. Og når både historien og musikken i seg selv er god – så er suksessen et faktum. Og så legger han til at all musikken finnes på Spotify, søk bare på Det Store Julespillet.
Godt samarbeid
Harald mener at fordelen med å samarbeide med folkehøgskolen er at Det Store Julespillet har mange aktører og store scener. Elevene får mulighet til å gå på audition for de store rollene, og å være statister og lære seg hva som skal til i større produksjoner, både foran og bak scenen. For julespillet er dette en fordel, de får aktører som liker skuespill og er interessert i å lære.
Lokale krefter også i regien!
Stine Sjanett Slettbakk har de to siste årene hatt regien på Det Store Julespillet. Hun mener bestemt at det ikke blir jul uten julespillet. Hun elsker julespillet, folkene, den gode stemningen, rett og slett følelsen av å ha en egen liten julefamilie. Stine startet som statist, og beskriver et julespill med færre barn, mindre sang og dans og sterkt fokus på scenografi. I dag mener hun julespillet har mye mer fokus på musikalaspektet, og at det har vært en vellykket endring. Stine understreker også hvor viktig samarbeidet med folkehøgskolen har vært for julespillet. Da får de inn folk med teater og produksjonserfaring, som lett tar instruksjon, og som er troverdige voksne. I tillegg mener hun at en viktig oppgave for Julespillet er å samle alle som liker å drive med teater og musikk i byen, at de blir kjent og bygger nettverk som oppfordrer til videre samarbeid.
120 barn og nye hovedroller
Stine forteller at har hun hatt fokus på å få inn mer rekvisitter, for å gjøre scener mer troverdige, eks. kongler, snøballer, kaker, juletrepynt etc. Hun har endret åpningsscenen, og for første gang i år fikk publikum se den mye omtalte Isporten. Det vært en ganske stor utskiftning i de større rollene dette julespillet, og da må det arbeides mer med personinstruksjon. Landsbyscenene med alle de 120 barna har hatt tatt stor plass, og Stine er veldig fornøyd med hvordan dette ble løst i år. Det scenografiske har det vært vanskelig å gjøre noe med, siden det er veldig mange verdener med hurtige sceneskift. Drømmen er å lage en litt mer realistisk landsby, men plassmangel og mange statister gjør dette til en for stor utfordring. Men, kanskje til neste år? Det blir iallefall spennende å se hvordan julespillet utvikler seg videre, og vi gleder oss til å være med på reisen.
